Festspillene har fått kritikk for at forestillingen Manifest 2083 står på årets program. Her grunngir festspilldirektøren hvorfor han har valgt å vise dette kontroversielle stykket.
Av Anders Beyer
22. juli var et angrep på demokratiet, og terrorhandlingene skriver seg inn i historien som noe av det mest tragiske og ubegripelige som har funnet sted her til lands. Det er naturlig at forestillingen som tar utgangspunkt i den terrordømtes rystende menneskesyn vekker reaksjoner, og vi forstår dem som velger å ikke se forestillingen. Noen etterlatte opplever at Festspillene gjør sorgen tyngre ved å sette den opp, og det er jeg lei meg for. Det gjør sterkt inntrykk på meg hva de etterlatte mener.
Når vi under Festspillene 2014 belyser tema knyttet til demokrati og demokratiske rettigheter, mener jeg likevel det er riktig å vise denne forestillingen. Den er ikke en hyllest av terroristen, men et bidrag for å bekjempe ekstremisme og belyse hva som kan skape grobunn for slike holdninger.
Forestillingen Manifest 2083 av den danske regissøren Christian Lollike handler om en skuespiller som bestemmer seg for å forsøke å sette seg inn i Anders Behring Breiviks mentale tilstand. Utgangspunktet er tekstsamlingen på 1500 sider som den terrordømte spredte rett før sin første aksjon. Skuespilleren spiller seg selv, og forestillingen speiler Breiviks radikaliseringsprosess. Stykket konfronterer oss med det som skjedde, og hvordan det kunne skje. Manifest 2083 ble vist i København og Oslo høsten 2012, og på DR2 i fjor. Forestillingen mottok juryens særpris under utdelingen av Danmarks scenekunstpris Reumert i 2013.
Manifest 2083 er et sterkt og ubehagelig stykke, men det er etter mitt syn et viktig stykke. Forestillingen viser at teater kan være et sted for behandling av traumer og et verktøy for bekjempelse av ekstremisme. Det er et utgangspunkt for debatt og refleksjon, og kunstnerne vil delta på samtaler med publikum i etterkant av forestillingen. Det ligger en historisk og samfunnsmessig nødvendighet i å ta opp disse spørsmålene, og ikke bare i 2014, men uavlatelig som et korrektiv til de overgrepene på demokratiske rettigheter som finner sted i verden.
Det er en utfordring at både presseoppslag og kunst som handler om Breivik og det som skjedde 22. juli 2011, gir oppmerksomhet til en mann som nettopp ønsket dette gjennom sine grufulle handlinger. Det er dilemmaer man ikke kommer utenom når man skal lage teater av noe slikt. Vi ønsket ikke å skape stor oppmerksomhet rundt stykket, og har blant annet valgt å ikke annonsere eller lage plakater til forestillingen. Vi mener likevel det er riktig å ha forestillingen på programmet.
© Anders Beyer 2013
Forestillingen har vært debattert i danske og norske medier i forbindelse med oppsetninger av stykket:
- BT, 04.06: Advarer mot sensur av Breivikstykke
- BT, 04.06: Vrangforestillinger
- BT, 04.06: Festspillene har min støtte
- BA, 04.06: Gåten ABB
- BT, 07.02: – Jeg føler det som et hån mot oss
- BT, 07.02: Ber Festspillene droppe Breivik-teater
- NRK, 07.02: – Et hån mot oss å sette stykket opp
- Klassekampen, 10.02: 2083 til Bergen
- Politiken, 19.01.12: Vi tror, at vi kan få hans vanvittige kortslutninger til at fremstå afskrækkende
- Aftenposten, 07.02.12: Debatt: Min frustrasjon
- Weekendavisen, 02.03.12: Et spørgsmål om moral – eller kunst?
- Bergens Tidende, 22.09.12: Ondskapens teater tar form i København
- Rosálie Dentata (blogg), 05.10.12: Et forsvar for Lollike
- Dramatikkenshus.no: Etter Manifest 2083
- Teater1, maj 2013: Frygten for ikke at sælge billetter er den værste censur
- Etik.dk, 06.02.12: Ekspert: Breiviks manifest kan blive vigtig kunst
- Peripeti, 08.05.13: Manifest 2083