Siden første gang jeg kom til Bergen for omtrent ti år siden, har det skjedd en revolusjon på det kulinariske området.
Av Anders Beyer
Både i og utenfor byen har lokalmat og gastronomi kommet sterkt i fokus, og alle vi som bor her kan nå, sammen med alle tilreisende, nyte kortreist sjømat og lokale delikatesser på gode spisesteder. Dette har til og med vakt internasjonal oppmerksomhet og gitt Vestlandets hovedstad status som internasjonal matby i Unescos kreative nettverk.
Havet og jorden her vestpå er livgivende i dobbel forstand: Naturens produkter forsyner oss med den maten vi trenger, samtidig som de bidrar sterkt til omfattende næringsvirksomhet til beste for hele regionen. I tillegg gir ny kulinarisk satsing både glede og nytelse. Oppfinnsom og bærekraftig utnyttelse av naturen, ikke minst av den sjøen vi har så mye av, har altså på alle måter skapt en vinn-vinn-situasjon. Etter oljen kommer fisk og havets fauna til å bli viktigere og viktigere for oss. Det kloke hoder har kalt disruptiv innovasjon, presser seg stadig på som helt nødvendig, i form av nye tiltak som vil forandre ikke bare våre matvaner radikalt, men også vårt levevis og vår måte å være mennesker på, samt høyst sannsynlig vår måte å tenke forretning på.
Mattradisjonene i Norge og på Vestlandet er med og gjør oss norske, fordi mat og måltider alltid er påvirket av historie, klima, naturens produkter og de metodene vi benytter for å nyttiggjøre oss dem. I så måte er vår matkultur like avgjørende for dannelsen av vår identitet som Holberg, Ibsen, Grieg, Munch og Fosse.
Smaken av Nordvegen
Det er dokumentert og internasjonalt akseptert at gastronomien på Vestlandet er i verdensklasse, og sett i reiselivets perspektiv må det være helt naturlig å integrere det kulinariske som en viktig del av kulturbyen Bergen. Vi har da også for lengst sett en utvikling med bærekraftig matproduksjon og matservering som et sentralt kulturtilbud i regionen, på linje med de mange andre tilbud. Og gastronomi innarbeides i mer generelle kulturprogrammer ut fra de samme høye kvalitetskrav som vi stiller til alle former for kunstneriske ytelser.
Festspillene i Bergen er her ikke noe unntak. Vi ønsker å fokusere på vesentlige kunstproduksjoner, på kulturell vekst og, og i videre forstand, på forbedret livskvalitet. Det er i dette perspektivet at koblingen mellom og formidlingen av kunst og gastronomi i sammenheng skal ses. I prosjektet Nordvegen har Festspillene i flere år samarbeidet med sentrale partnere på Vestlandet om å realisere felles høye mål, som sammenfattet er unike opplevelser for et stort lokalt og tilreisende publikum. Det foregår arrangementer i Bergen, på Os, i Ullensvang, i Bekkjarvik og på Moster, og på Lysverket arrangeres det en samtale om musikalsk og kulinarisk kunst, om tradisjoner, tro og tvil, identitet og røtter mellom Nordvegen-artistene og kokk Christopher Haatuft.
De siste ti års utvikling innenfor kunst og gastronomi har vist at disse to områdene beveger seg stadig nærmere hverandre. Forbindelsen beskrives elegant i Jahn Otto Johansens prisbelønnede kulturhistoriske bok «Lutefisk» fra 2011. Vi bruker også gjerne kunstens termer for å beskrive maten, og kulinariske termer for å beskrive kunsten. Et økologisk eple er ikke lenger bare et sunt eple, slik det var først på nittitallet; nå er det i tillegg et vakkert eple. Fisken kan være skjønn og sauen sublim. Vi snakker stadig om forskjellige produkter ut fra en ernæringsorientert tankegang, hvor sunnheten ubestridelig er viktig, men nå krydrer vi vår tale med estetiske begreper. Der er kort sagt gått kunst i maten: Det sunne er langt på vei blitt til det skjønne. Samtidig kan kunsten på sin side være smakfull, lett eller tungt fordøyelig, og så videre.
Mulighetenes gjestebud
Mat som avgjørende ingrediens i det kunstneriske uttrykk ser vi gjennom hele kunst- og litteraturhistorien. I dansk og norsk sammenheng er det god grunn til å trekke frem Karen Blixens novelle «Babettes gjestebud», der handlingen er lagt til Nord-Norge, nærmere bestemt til Berlevåg i Finnmark. Det er en vidunderlig fortelling om et sublimt måltid.
Under årets festspill kan vi oppleve en moderne teaterforestilling basert på Blixens novelle. Babette, som i originalteksten har flyktet fra Pariser-kommunen i 1870, er i denne versjonen skiftet ut med en tilreisende matkunstner. 12 personer – like mange som Jesu disipler under Nattverden – blir invitert til bords og bedt om å representere de gjestene Blixen beskriver i sin historie. Rundt Babettes bord i forestillingen sitter både hovmodige og barmhjertige, sammen med gamle stridende soldater, sladretanter og andre markante personligheter. I tillegg til de 12 innbudte gjestene er det et lite publikum som overværer måltidet og får smaksprøver underveis, og slik blir dratt med inn i teaterstykket.
De to Babette-forestillingene på Lystgården på Landås ble hurtig utsolgt. Det sier noe om den store interessen hos publikum for å få med seg en annerledes type teateropplevelse, hvor flere sanser pirres og tilfredsstilles.
Karen Blixens tekst kan ikke spises. Novellen «Babettes gjestebud» er kun en fortelling om det måltidet den franske kokken lager. «Babettes gjestebud» gir oss ikke et innblikk i gastronomien slik den egentlig er eller har vært i Norge eller Danmark. Blixens historie viser snarere gastronomien som mulighet, ikke som virkelighet –måltidet som det kunne være, fantasiens måltid. Under årets festspill blir dette kunstens måltid realisert – bare i en annen kunstart enn episk litteratur, og med et annet innhold enn hos Blixen, selv om utgangspunktet og inspirasjonen stadig er hennes litterære forelegg.
Gastronomi er ikke diktning. Men litteraturen kan likevel legge seg tett på det gastronomiske univers. «Babettes gjestebud» er et strålende eksempel på hvordan litteraturen kan anvende gastronomiske metaforer og narrativer. Og årets festspillforestilling illustrerer fint hvordan gastronomi også kan være kunst – en kunst man ikke kun nyter, men forvandles av. Når kunstverket er fullendt, er det fordi det virker, fordi det gjør noe med oss, fordi det rører ved oss og berører oss.
© Anders Beyer 2018
Fakta/Nordvegen
- En serie med konserter og arrangement med utgangspunkt i norsk kysthistorie gjennom 10.000 år som startet under Festspillene 2017.
- Kunstnerisk ledelse ved Einar Selvik og Ivar Bjørnson. Eivør er gjesteartist i 2018.
- Nordvegen-arrangement settes opp på seks ulike arenaer under årets festspill. Albumet Hugsjá kom i april til universelt gode kritikker.
- Nordvegen er et samarbeid med Agderforskning, Bekkjarvik Eiendom AS, Bekkjarvik Gjestgiveri, Hotel Ullensvang, Lysverket, Moster Amfi, Oseana Kunst- og Kultursenter og Solstrand Hotel & Bad.
Artikkelen ble først publisert i Bergensavisen 23. mai 2018.