Art should demonstrate alternatives to the status quo. It cries out for social significance and to be used to create change. Two new physical-digital platforms intend to make Denmark a ‘first mover’ in the arts, in the new reality in which the arts and every human being find themselves – both here and now while the corona crisis continues, and in the time that will follow.
The provocateur and the urban stories:
Bergen, Stockholm, Aarhus, Dresden, Copenhagen
Karl Ove Knausgård has created a Solveig for today, and points to both Ibsen and Kierkegaard as well as the great in the small in his family saga.
Many of the major culture-bearing institutions in Europe have closed their doors and switched off the light. The Bergen Festival is opening a new window.
Political opinion-makers are increasingly employing a rhetoric hostile to foreigners, which in the most unfortunate cases rides on nationalistic currents for which we generally speaking have no sympathy. Anders Beyer writes about the concept of identity.
Food as a crucial ingredient in the artistic expression can be seen throughout the entire history of art and literature. Over the past ten years developments within art and gastronomy have shown that the two areas are moving ever closer to each other.
Det virker som om vi er i ferd med å utvikle et kollektivt hukommelsestap, og politikerne hjelper oss godt på vei ved å dyrke en juste milieu-politikk som handler om en her-og-nå-populisme, helt uten evne til å formidle det faktum at vi står på skuldrene av andre, og at vi kan lære av deres erfaringer. Vi holder på å miste bevisstheten om vår egen plassering i en kjede av menneskelige eksistenser. Vi savner en moderne fortelling om hvem vi er og hvor vi vil hen – og dét i en verden som endrer seg med lynets hastighet. Hvis kulturpolitikerne ikke har en klar oppfatning av dette, reduseres de til administratorer i sine partipolitiske minnestuer.
Publikumsutvikling er ikke noe man gjør en gang hver annet år, som om det var service-ettersyn på bilen. Publikumsutvikling er noe som foregår hver eneste dag og som også bidrar til kunstnerisk utvikling. Publikumsutvikling er blitt et område som de fleste seriøse kulturaktører helt naturlig arbeider med.
Kunstverdenen burde arbejde for at give dens kritikere bedre vilkår i stedet for at poste forsmåede pip på facebook, når der kommer en dårlig anmeldelse.
Når bruddstykker av folks livsfortellinger settes sammen, danner de en større fortelling om hva det vil si å være menneske. «Mitt første ekteskap var veldig fornuftig. Han var pliktoppfyllende og sånn, men det var gørr kjedelig». Under Festspillene i 2014 satt regissør og skuespiller, Vibeke Flesland Havre, i en campingvogn på Festplassen. Les om Folkets Festspillscene.
I mye av vårt utdanningssamfunn er møtepunktene mellom det profesjonelle musikkliv og yngre talenter sporadisk, skriver Festspillene i Bergen, Oslo-Filharmonien og Barratt Due. De har fått 25 millioner private kroner til talentprogrammet Crescendo.
Kunsten og kulturlivet er et uttrykk for hvordan et samfunn prøver å forstå seg selv. Ikke minst derfor er det uklokt å holde kulturpolitikken ute av valgkampen.
Festspillene har fått kritikk for at forestillingen Manifest 2083 står på årets program. Her grunngir festspilldirektøren hvorfor han har valgt å vise dette kontroversielle stykket.
«Kardemomyang er ikke en forestilling som støtter opp om politikken som føres i Nord-Korea», skriver festspilldirektør Anders Beyer om Morten Traaviks omdiskuterte festspillprosjekt. Nord-Korea er uten tvil et beinhardt diktatur og betegnes med rette som verdens mest lukkede land. Det er et regime som på ingen måte er forenelig med våre begreper om demokratiske rettigheter. Hvordan skal vi som samfunn forholde oss til slike overgrep, som med rette vekker sterke følelser og indignasjon?
Vi er stolte over at vi har et program med noe for enhver smak, skriver festspilldirektør Anders Beyer. Festspillene i Bergen skal være utadvendt og inkluderende, skape dialog og debatt og invitere til lek. Vi har produksjoner for små barn og familier, samt noe man må kalle «smalt». Målet er å nå ut bredt, og det klarer vi. Festspillene har kommet nærmere folk fordi vi nå har et program med større spenn.
Festivaler i takt med tiden endrer innhold og form. Vi må tørre å møte ambisjonene som er lagt for Bergen som kulturby, skriver festspilldirektør Anders Beyer. Denne utviklingen blant festivalene har lenge vært i emning. Det handler om en kunstnerisk vilje, som koblet med en kuratorisk risikovillighet fører til at kunstnere fra vidt forskjellige miljøer møter hverandre i gjensidig respekt. Resultatet er en fruktbar utfordring av det tradisjonelle sjangerbegrepet, og på den måten hva kunst skal være.
Festspillene i Bergen har lykkes med at skape debatt om årets program. Det synes festspilldirektør Anders Beyer er positivt. Den kritiske dialog er veien å gå, sier han og bruker forestillingen Kardemomyang som eksempel.
Miljøhensyn og kulturturisme behøver ikke være motsetninger, skriver festspilldirektør Anders Beyer i denne kommentaren. Klimadebatten har vært et viktig omdreiningspunkt i valget, og vi ser at stadig flere setter sitt kryss ved partier som tar miljø og klima alvorlig. De store utfordringene kan ta nattesøvnen fra enhver: Isbreer smelter, havisen skrumper, vannstanden stiger, orkaner herjer og store skogområder står i brann.
Det er lenge siden folk i salen kastet tomater og matrester opp på scenen, men hvordan skal egentlig en stakkars publikummer te seg? Festspilldirektør Anders Beyer guider deg inn i konsertsalen og anmelder anmelderen på veien!
Fysiske grenser, indre grenser, kunstens grenseløshet. Festspillene 2016 har grenser som tema. Mye av det vi i dag tar for gitt, var en gang noens utopi. Vi lever i en tid der utopiske forestillinger ofte blir ansett som upraktiske og utdaterte. Det er naivt, sies det, å fantasere om en verden som er grunnleggende annerledes enn den vi lever i nå. Vi snakker om samfunnet vi kjenner som det eneste mulige. Vi snakker om det som er, og hvordan det kan tilpasses og justeres. Vi snakker ikke så mye om hva det kunne være.
Når kunstkritikken svekkes gir det rom for ukvalifisert synsing og intellektuell slapphet, skriver festspilldirektør Anders Beyer. I takt med de trykte mediers generelle opplagsfall, skjæres det inn til beinet i de fleste redaksjoner, og kunstanmeldelser er det som gjerne ryker først. Nye digitale fora for meningsutveksling dukker opp, det nerdete blir ny trend og man samles om nisjeprodukter. Når de mer eller mindre smale aviser i Skandinavia har suksess med stigende opplagstall, bekrefter og understreker det en utvikling.
Interesseorganisasjonen Klassisk har bedt Anders Beyer om å skrive om vilkårene for klassiske musikkarrangører, om visjonene han har for feltet, og hvordan han ser det norske samfunnet i møte med den klassiske musikken.
Det finnes et nytt og kreativt skapende Bergen. Med Lysverket, USF, DesignRegion Bergen, Nordiske Mediedager, Carte Blanche, BIT Teatergarasjen, VilVite, Bergen Kunsthall, Bybanen, Vizrt og T-Michael. Norge er verdens, eller et av verdens beste land å bo og leve i, ifølge flere uavhengige målinger. Mye av årsaken finnes i velstandsutviklingen, skapt i kombinasjonen av utdanningsnivå, råvaretilgang og markedsadgang.
Diskusjonen om Griegs musikk og dens betydning i dag er interessant og viktig. Samtalen kan bidra til å vise musikkens slitestyrke og i hvor stor grad den stadig har noe vesentlig å fortelle oss i dag. Den lille, store komponisten ville ikke ha satt pris på å være en museumsgjenstand som respektfullt ble tørket støv av i anledning Festspillene hvert år.
Et portrett av dem som alltid står alene i et hjørne i pausen. Anmelder eller kritiker? Same same, sier du. Niks, det ligger mellom linjene at det er «finere» å være kritiker, anmelderne er annenrangs i forhold. Kunstmiljøene er ofte utilfredse med sistnevnte, i hvert fall når de omtalte blir strøket mot håret. Da har kritikeren misforstått det hele og er dårlig. (Pussig nok sier de samme omtalte ah når tilbakemeldingene er gode – da har kritikeren forstått det hele og er dyktig).
Totalitære systemer har været både virkelighed og inspirationskilder for komponisten Per Nørgård siden barndommen. Anders Beyer taler med Nørgård om forholdet mellem Wagner og Hitler.
Bergen Kommune har gjennom årtier understreket viljen til å bygge opp under posisjonen som ledende kulturby. I BKs Kunstplan for perioden 2008 til 2017, enstemmig vedtatt av bystyret, er målet definert slik: “Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby i 2017.” Det er et ambisiøst mål. Det krever at byen har et kunstmiljø som er framoverlent, modig, utfordrende og utforskende. Det krever kunstnere og kunstinstitusjoner som setter seg høye mål, som produserer og presenterer kunst av høyeste kvalitet.
Å skape nytt er mye mer utfordrende enn å oppføre døde kunstneres verk. Men desto viktigere. Vi opplever nå en livgivende synergi blant kulturinstitusjonene i Bergen, hvor ledende krefter innen teater, dans, musikk og visuell kunst snakker sammen og skaper ny kunst på tvers av institusjonelle grensedragninger. Det er her nybruddet skjer, og en ny form for samtidighet skapes.